| I brygga i Bergen, der ligger det en båt | 
| Så blankpussa og fin, at lyser | 
| Med skikkelige master, og piper med låt | 
| Og mange slags varer han frakter | 
| Der kjem dampen, gamle dampen | 
| Ta på deg treskoa og spring | 
| Der kjem dampen, gamle dampen | 
| Ting ting tinge tingeling | 
| I rommet ligger mjølsekker i høye lag, og kasser med appelsiner | 
| På dekket er det fullt av alle slag | 
| Mjølkespann, rør og tiner | 
| Der kjem dampen, gamle dampen | 
| Ta på deg treskoa og spring | 
| Der kjem dampen, gamle dampen | 
| Ting ting ting tingeling | 
| Så ringer kaptein og skuta legger fra | 
| Nå vinker alle der kjente | 
| Og alltid kjem oster i rute utpå | 
| Og alltid kjemat seg ende | 
| Der kjem dampen, gamle dampen | 
| Ta på deg treskoa og spring | 
| Der kjem dampen, gamle dampen | 
| Ting ting ting tingeling | 
| Og nå har han seila i 55 år | 
| Bindt by og land saman som han kunne | 
| Og når han en gang ikkje lengre går | 
| Da gret både bymann og bonde | 
| Der gjekk dampen, gamle dampen | 
| Ta av deg treskoa, gåt stillt | 
| Der gjekk dampen, gamle dampen | 
| Og dette var sørgelig trist |