| No sit eg p den hgste tind, |
| Og eg som stod og banka p St. Peters grind. |
| Eg trudde eg vart liggjan' dau, |
| Det va ei nkso lang, real magasjau. |
| No ringji klukka ding, dang, dong, |
| Der sit den sama djevel’n eg sg eigong, |
| Men eg har ingen hovtong. |
| Den kroppen ylegg mange ting, |
| Han ha kara te seg bde sjel og fing. |
| Eg skulde nappa skod’n t’n |
| Kansi stappa turrbrisk uppi rauve p’n. |
| For nare eg mana’n te og dra, |
| Gamle-Eirik svara slapt med ha og ja. |
| Det kan eg slett ikkji godta. |
| Tide gare d' ingen tid miste, |
| Bygen et seg stor og feit. |
| Vil du rundt’n so bi’re langtur, |
| D treng du sjumilskodde bein, |
| So sant du 'kji rir p ein rein. |
| No eg tom for mat og peng, |
| Og brokji som va trong berre heng og sleng. |
| Eg veit 'kji ko eg tenkte p, |
| Eg levde hardt og fort, noks hgt p str. |
| Ligg vri meg rundt I mi harde seng, |
| Skull vore unde ein hneveng |
| Som va varm og god, so vart det ei klo. |
| Tide gare d' ingen tid miste, |
| Bygen et seg stor og feit. |
| Vil du rundt’n so bi’re langtur, |
| D treng du sjumilskodde bein, |
| So sant du 'kji rir p ein rein. |